Jeg heter Lena og er 22 år gammel. Jeg er forlovet med verdens herligste, Steinar på 26 år.

Jeg bor i egen leilighet med Steinar og vår kjære hund Fenja. Jeg jobber som webdesigner og grafisk designer i et mediebyrå. Jeg setter jobb veldig høyt og trives veldig på jobb!

Først studerte jeg medier og kommunikasjon i 3 år, 2 år på Webdesign og 1 år med Webjournalistikk.

I 2010 hadde vekta mi nådd ganske høyt. Jeg følte meg uvel og rett og slett fæl. Jeg elsker klær, og jeg elsker å kjøpe meg klær jeg føler meg fin i. Men ingen av klærne i skapet passet nesten, og det eneste jeg tenkte på var den store magen, og det ekstra «flesket» som ingen andre hadde. Trodde jeg.

Klesstørrelsene jeg brukte på det «værste» var 44 og noen ganger 46 og XL. Da er det snakk om at de klærne satt STRAMT. Det føltes så forferdelig å ikke kunne velge de klærne jeg likte best fordi jeg ikke kunne gå i dem. Og dette i en alder av 20. Hva skjedde???

Størrelse 40 har jeg nå, og stort sett alle klærne jeg kjøper meg er ikke lenger i L eller XL, men M (medium)

OPPDATERT MARS 2012: Nå bruker jeg str. Small i mange av klærne mine. Str. 40 i bukse er for stort, så jeg tror jeg ligger på 38-40. Alle BH’ene mine er 4 hele str. for store! Og ringene mine er så store at de ramler nesten av fingrene mine. Jeg hadde str. 61 i ringstørrelse, men nå har jeg str. 54, syyyk stor forskjell!  Jeg har enda ikke veid meg så jeg har ingen anelse om hvor mye jeg veier. Men det bryr jeg meg ikke om. Jeg bryr meg om hvordan jeg føler meg, og jeg er fornøyd Vekten har nok stoppet opp nå. Og det føles bra! Jeg skal IKKE bli sånn jeg var igjen. Uff! Et usunt kakemonster med sykt søtsug hele tiden….

En annen morsom faktor er at jobbklærne mine ikke passer lenger i det hele tatt. Buksen er str. 44 og ramler helt av meg selv om knappen er igjen. Jeg må ha på belte og beltet har ikke nok hull en gang, det er så vidt at buksen henger på!  Haha I tillegg har jeg kastet flere jakker fordi jeg kunne vært høygravid i dem og enda hatt mer plass… Jeg har også måttet kjøpe meg nye klær, men det er bare gøy!  

OPPDATERT APRIL 2012:  NÅ i april bruker jeg str. 36 i bukser og str. S i overdeler. Jeg må si det føles bra å endelig kunne finne klær overalt, som faktisk passer HERLIG!!!  

Jeg føler jeg har nådd min ideale vekt og er strålende fornøyd nå, så jeg har ingen planer om å gå ned mer i vekt. Jeg har begynt å gradvis øke litt mer karbo for å finne en balanse slik at jeg holder vekten og kan spise det jeg vil, men det betyr ikke at jeg skal begynne å spise potet, brød, ris, pasta eller lignende igjen. Kanskje en potet innimellom, men jeg synes at ris, pasta og brød er gift for kroppen. Det er min personlige mening, og jeg VET at det er de tingene kroppen min la på seg av. Jeg har en mistanke om at jeg ikke tåler disse tingene. Men så var også sukker en god grunn til at vekten min økte, og jeg fikk masse farlig fett rundt magen. IKKE bra! Så jeg holder meg til sukkerfritt og baker heller noe godt selv istedet for å falle for de ferdige tingene i butikken og jeg unner meg jordbær med fløte litt oftere og slike ting. Man skal jo kunne kose seg og leve livet

Det jeg mener med å øke karbo er at jeg kanskje spiser mer grønnsaker, flere pølser, mer bær, spiser litt mer fiber. Ikke en drastisk forandring som å introdusere potetgull i helgene igjen for eksempel…. Da vil jeg raskt gå opp igjen alle kiloene jeg har gått ned. Og dermed ødelegge alt jeg har jobbet hardt for og mener er riktig for min egen kropp. Lavkarbo passer ikke for alle, men er perfekt for meg

OPPDATERT September 2012:  Nå har jeg en BMI på 23. For 612 dager (nesten 2 år) siden hadde jeg en BMI på 31,62!!!! :S   Jeg har siden da gått ned 22,4 kg! Joho

Hvordan skjedde det?
Jo, jeg skal si deg hva som skjedde. Jeg danset freestyle i 3,5 år før jeg begynte på videregående.  Hvis du ikke vet hva det er, så er det dansing i høyt tempo. Det er snakk om presisjon, tempo, mykhet, rytme, osv. Dette vil si å kaste seg ned på gulvet i spagaten på noen få sekunder og å danse til rask trance musikk. Jeg elsket det! Jeg ble så glad av å danse. Jeg trente 4 dager i uka etter skolen, og ble vel så veltrent og tynn. Kostholdet mitt var ikke av det beste, men jeg spiste brødskiver og lite godteri. Jeg følte meg fantastisk og levde livet

Da jeg startet på videregående i 2006 sluttet jeg å danse. Hvorfor? Jo, fordi det ble for hardt ved siden av studiene.  Skolen tok så mye av tiden min. Og jeg er ganske nøye på å gjøre mitt beste og å få gode karakterer, så det var viktig for meg å fokusere på skolen.

På dette tidspunktet fikk jeg mer og mer interessen for sjokolade. Og jeg startet å handle etter skolen, i lunsjpausen og lignende. Da kjøpte jeg meg gjerne skolebrød, baguette med skinke og ost, sjokolade eller lignende. Med andre ord: Ingen trening unntatt skolegym og masse usunn mat. Da er det ikke rart vekten går oppover. Det gikk ganske sakte. Men siste året på videregående hadde jeg lagt på meg i hvert fall helt sikkert 10 eller 20 kg. Jeg vet ikke hvor mye, men jeg så stor ut. Store armer, lår, stor mage, bollekinn. Uff..

Da jeg startet på høgskolen tenkte jeg mer og mer på vekta. Jeg har alltid tenkt på hvordan jeg ser ut, men nå begynte jeg virkelig å tenke. Jeg måtte finne klær jeg ikke så stor ut i. Samme utfordring hver eneste dag. Forferdelig følelse!

Eeeendelig, i år, januar 2011, bestemte jeg meg for å gjøre endringer Jeg tok en sats og jeg angrer ikke et sekund! Det var vanskelig å vite hvordan jeg skulle komme ut av den onde sirkelen. Hvor jeg kjøpte meg sjokolade, sjokolade og atter sjokolade.

MEG FØR PÅ BILDENE, I FJOR (2010):
Helt tragisk å se seg selv sånn. Jeg ser jo helt forferdelig ut på stranda! Det er ganske mye ekstra på kroppen og ansiktet mitt… Jeg ser helt oppblåst ut!!! :S

Jeg forstår nå hvor flink jeg har vært og hvor mye jeg har oppnådd på de få månedene med lavkarbo Jeg angrer ikke et sekund på at jeg startet!

En dag fortalte en venninne av meg som studerer til å bli ernæringsfysiolog om lavkarbo. Dette synes jeg hørtes rart ut, men det hadde vært gøy å prøve. Jeg hadde prøvd ut å spise bare salat og lettprodukter før, men på den måten kom jeg ingen vei. Endelig følte jeg at jeg hadde funnet en måte å spise på som var helt motsatt av det jeg hadde trodd var riktig. Det å spise MASSE FETT høres veldig usannsynlig ut når målet er å gå ned i vekt.

Men man kutter så klart ned karbohydratene drastisk, og dette gir jo mening når man tenker over det. Kroppen trenger ikke lenger karbo for å hente energi, men henter fra fettlageret og dermed går man ned i vekt. I tillegg fortsetter man å spise fett, slik at man opprettholder energi og man føler seg vel.

I tillegg er man hele tiden mett og kan gå uten mat i opptil 6 timer. Vanligvis før ville jeg kunne gått to timer uten mat, og da ville magen min rumlet som en bikube. Jeg ville blitt irritert hvis jeg ikke fikk i meg mat. Jeg ville fått vondt i magen og følt meg dårlig. Men nå? oh no, aldri mer

Dette er ikke bare en kur for meg, dette har åpnet en helt ny hverdag for meg. Jeg føler meg så bra. Jeg kan shoppe de klærne jeg vil og føle meg fin. Forloveden min kommenterer hele tiden hvor fin jeg er, og hvor mye jeg stråler.

Forloveden min og jeg går på dette sammen. Vi er sammen om en ny livsstil. Det er bra for oss begge, og spesielt for han siden han er diabetiker (nr 1, arvelig). Blodsukkeret hans blir veldig påvirket av hva han spiser. Før på vanlig kosthold med hvetemel, stivelse, brød og pasta hadde han blodsukkerverdier på over 20. Vanlig for mennesker uten diabetes er på ca. 6. Over 20 er ganske farlig!

Nå har samboeren min blodsukker på alt fra 5-12. Men veldig sjeldent høyere Før hadde han alltid høyere enn 12.  Så for diabetikere er lavkarbo et perfekt kosthold. Det hjelper til med å stabilisere blodsukkeret, og han/hun får ikke i seg all «dritt» de ikke tåler.

BILDER AV MEG NÅ (SOMMER 2011):

Bildene under er tatt på kveldstid, uten sminke  Haha.. all natural i 2011

MEG NÅ (NOVEMBER 2011):

(litt rar belysning på bildene, men du ser en mer selvsikker Lena på disse to bildene her. Jeg føler meg finere og sunnere:))

Her er bilde av meg fra desember 2011. Her ser du at jeg har blitt tydelig tynnere i ansiktet. Fortsatt litt bollekinn, men de skal være der Men ellers! Ikke noen slags dobbelthake på noen måte Og ny hårsveis hehe..

JANUAR 2012:

MARS 2012:

 APRIL 2012:

Juli 2012:

August 2012:

Fra fotoshoot, august.

Ser du forskjell på meg? De fleste jeg kjenner sier at de ser stor forskjell på meg, og at jeg har blitt mye tynnere. Det er veldig godt å høre, fordi det er akkurat sånn jeg føler det selv. Jeg følere meg «lettere» på en måte. Det er en herlig følelse Jeg føler meg sunn!

Klem fra,
Lena<3